En spørreundersøkelse blant næringslivet i Arendal viser hvor viktig det er for både bedriftene og kommunen at de har en god dialog tidlig i prosessen.

-Tidlig kommunikasjon og generell kunnskap og kjennskap til hva bedriftene holder på med, bidrar til at man møter dialogen på en mer konstruktiv måte, mener Morten Haakstad, leder av Arendal Næringsforening.

Her kan du lese hele rapporten (trykk her).

Han tror at jo mer dialog bedriftene har både med politikere, kommunen og andre bedrifter, jo større sjanse er det for at man både kan dra nytte av nettverket sitt og sørge for at nettverket har god nok kjennskap til dine behov. Å dra sammen i samme retning, tror han er nøkkelen for at næringslivet skal ha gode vekstvilkår.

Lytter til bedriftene
Det er Kåre Andersen, næringssjef i kommunen, som har tatt initiativ til spørreundersøkelsen som kartlegger behovet blant de næringsdrivende i kommunen.
Næringssjefen tror det er viktig at særlig den politiske næringskomiteen tar seg tid til å lytte til bedriftsledere for å vite hvor behovet ligger.

- Det er viktig å sette av tid til å møte bedriftene for å lytte til hva de sier, og hvordan kommunen kan legge til rette. Hvordan kommunen kan være best mulig vertskap, er et spørsmål Andersen ønsker svar på.

 

Begynt å se på det
- Vi har så vidt begynt å se på dette i næringskomiteen nå. Det er et prioritert
fokusområde frem mot valget i 2019. Vi har brukt mye tid på kultur – og klimaplaner tidligere, så nå er det viktig å fokusere på næringslivets behov, sier Robert Myhren (H) i kultur, miljø og næringskomiteen i Arendal.

Han er ikke overrasket over tilbakemeldingen fra næringslivet. Vi må sørge for tilrettelegging, forutsigbarhet og imøtekommenhet. Det gjør det
mer attraktivt å drive forretning i Arendal. Uten at du trenger å bekymre deg for at rammene endrer seg raskt, poengterer Myhren.

 

Tar for lang tid
En av tilbakemeldingene fra bedriftene, er at flere av dem synes kommunen bruker for lang tid på å behandle søknader om byggetillatelse eller arealregulering for næringstomter. Kåre Andersen ser at dette er et problem.

-Som kommune skal vi selvsagt ikke løpe fra vårt ansvar, og vi kan helt sikkert forbedre oss. Både våre politikere og rådmannen har stort fokus på effektiv saksbehandling. Men jeg vil samtidig påpeke at en av grunnene til at det tar lang tid, er at vi i Norge har et av verdens mest kompliserte planleggingssystem. Det er lagt opp til lange prosesser, hvor alle hensyn skal ivaretas. For den som skal bygge ut, oppleves selvfølgelig dette som altfor lang tid. Og det er nok en oppfatning blant oss som driver med næringsutvikling at det noen ganger tas for mye hensyn til natur, miljø og særinteresser, sier Andersen.

- Kommunens rolle blir ofte å finne kompromisser for å imøtekomme statlige eller fylkeskommunale innsigelser. Vi har aldri hatt så mye innsigelser som nå, på tross av at statlige myndigheter ønsker mindre byråkrati i plan- og byggesaksbehandlingen.

 

Tilrettelegger
Ivar Grødal, daglig leder i Henriksen Snekkeri, har merket den lange prosessen da han ønsket å utvide bedriften. Han tror det kunne med fordel vært mye bedre næringslivsvilkår om kommunen var behjelpelige i slike prosesser og mer tilgjengelige når bedrifter trenger hjelp.

Samtidig mener han at det gjøres mye bra i kommunens næringsavdeling, og at både satsing på dialogprosjekter og fokus på mindre etablerte bedrifter med vekstpotensial er et riktig steg videre i næringsarbeidet. Et arbeid som kunne vært enda mer synlig og kjent blant næringslivet, synes han.

Næringssjefen har satt seg inn i svarene fra undersøkelsen, og mener at mye av kritikken er fra dem som ikke har hatt så mye kontakt med kommunen.
- Det er interessant å se at de som sier de har vært i kontakt med kommunen er mer fornøyd enn de som ikke har tatt kontakt. Jeg tenker at mye skyldes forutinntatte meninger basert på det de har lest i media. Men det er selvfølgelig et problem uansett årsak, sier Andersen.

 

Gode tilretteleggere
Hans Petter Thomassen, daglig leder av Kitrons norgesavdeling, er fornøyd med Arendal kommune som vertskommune for bedriften som holder til i Kilsund.
- Jeg har bare godt å si om kommunen. Da vi skulle flytte bedriften fra Hisøy, spurte de hva de kunne gjøre for oss. De var på tilbudssiden for å tilrettelegge for at Kitron kunne være i Arendal, sier Thomassen.

- En positiv næringsutvikling er avhengig av at man har gode interesseforeninger som kan tale næringslivets sak litt mer prinsipielt og ikke bare enkeltbedrifters behov. Spesielt Arendal Næringsforening er en veldig viktig samtalepartner for oss i kommunen, medgir Kåre Andersen.

Nettverk er også viktig.
- Er det noe vi skal lære av NODE og Eyde-klyngen, så er det at samarbeid både i og på tvers av bedrifter har gitt en felles styrke. Jeg tror kommunen må bli bedre kjent med det næringslivet vi har. Man må ut og treffe næringslivet - og snakke med næringslivet. Ordfører og varaordfører har begynt med det, så kanskje flere politikere bør følge opp dette. Og delta i arrangementer til næringsforeningen. Dette gjelder også de kommunalt ansatte. -Så de ikke bare kommer i dialog når det er et problem, sier Haakstad.

Han mener at de i fellesskap bør se på løsninger og ikke bare peke på hindringen. Da får man et klima som bidrar til at næringslivets behov kan finne et vekstpotensial og at de samtidig tar noen hensyn.

-Næringslivet må ta noen hensyn også, men det er lettere å ta hensyn når man i dialogen får vite hva man skal ta hensyn til, sier han.

 

Må tiltrekke dyktige folk
Hvordan skal vi få dyktige folk til å søke seg til næringslivet her på Sørlandet?
- Det vi tenker fra kommunens side, er at vi må være et attraktivt sted å bo. I tillegg til arbeidsplasser må det være et godt kulturliv, gode skoler, gode fritidsaktiviteter, gode boforhold tilgjengelig for barnefamilier og ikke bare blokker. Vi må treffe etterspørselen. Vi må fortsette å bygge et positivt omdømme om Arendal. Det gjør vi blant annet gjennom Arendalsuka, TEDxArendal og Canal Street. Vi må holde fast på at kvaliteten ved vår by må fremsnakkes. Det har vi alle et ansvar for. Også befolkningen. De unge ser at det er andre kvaliteter nå ved Arendal enn da de reiste. Men vi er for dårlige til å vise det frem nasjonalt, sier næringssjefen.

Næringsforeningen kan hjelpe bedriftene med å profilere seg, ved å både fortelle noen historier om bedriftene og sette søkelyset på deres kompetanse gjennom frokostmøter og konferanser.

---------------

Bakgrunn:
Arendal bystyre vedtok i juni 2017 Næringspolitisk handlingsplan for perioden 2017-23. I planen er det vedtatt å gjennomføre en årlig næringsdebatt i Arendal bystyre, hvor man deler gode eksempler, drøfter hvordan Arendal fremstår og får input om globale trender.
Svarbedriftene fremhever at den viktigste arbeidsoppgaven kommunen bør prioritere for å styrke næringsklimaet i kommunen innebærer å styrke forståelsen av næringsrelaterte utfordringer blant politikere og kommunalt ansatte.

325 næringsdrivende i Arendal kommune svarte på undersøkelsen som ble sendt ut fra Arendal kommunes næringsavdeling. Dette utgjør en svarprosent på 35%, hvilket oppfattes som relativt høyt.

Påstanden bedriftene ble bedt om å ta stilling til var «vår bedrift er avhengig av å ha et godt forhold til Arendal kommune», viste at flertallet er enig eller svært enig i en slik påstand. Kun syv prosent oppgir at de er uenig eller svært uenig i at de er avhengige i å ha et godt forhold til Arendal kommune.
Videre oppgir et stort flertall (81 %) at det er meget viktig for bedriften at
kommunen har et godt næringsklima. Kun et lite mindretall er uenige eller svært uenige i at et godt næringsklima er meget viktig for bedriften.

Interessante funn i undersøkelsen:
De to tiltakene som gis høyest prioritet både som
«den viktigste oppgaven» i form av antall avkryssinger, og samlet sett, er:
1. Bedre innsikt hos kommunalt ansatte og politikere, om næringslivets
behov.
2. Redusere skatter og avgifter (Kommunale avgifter, gebyrer og eiendomsskatt).

Det er interessant å merke seg at «bedre innsikt hos politikere og kommunalt ansatte» er rangert som viktigere enn «redusere skatter og avgifter».

 

Tekst og foto: Birte Hegerlund Runde