Å legge livet til fotograf Jan Peter Lehne på et lerret hadde blitt en omfattende oppgave. Mannen har hele verden som arbeidsplass, han elsker fotografering hengende ut fra et helikopter, - til tross for litt høydeskrekk, - og han vil heller dø hengende ut av helikopteret, enn å ligge i en sykehusseng.  
 

 

 

 - Når jeg sier dette får jeg sikkert litt kjeft av kona, - men jeg mener at vi lever jo tross alt bare en gang! flirer vårt nye medlem Jan Petter Lehne , og setter opp et svært direkte og klart blikk. 

Og blikket er kanskje nettopp det som har ført ham dit han er i dag. Akkurat nå driver han eget firma fra hjemmekontor på Fevik, men CV’n hans inneholder alt fra fotoassistent for en filipinsk fotograf i Afghanistan, til selvstendig næringsdrivende med 14 ansatte i London. Han ble også hentet hjem til Arendal i 1997 via reklamebyrået Innoventi, og her var han både fotograf, grafiker og medeier i hele 18 år, før han avsluttet samarbeidet i fjor. 
Jan Peter Lehne har levd store deler av livet i utlandet, og en tid hadde han hytta på Hesnes som eneste holdepunkt i Norge. 
Han har slitt ut flere kofferter enn de fleste, men elsker livet han lever!

- Jeg er privilegert: - Jeg er jo privilegert på mange måter. Tenk på alt jeg får oppleve, og se! - Og ikke minst får jeg utfordringer på jobben hver bidige dag. Ingen dag er lik i mitt yrke, mener fotografen. 
- Hva er det viktigste med et bilde? 
- Det viktigste med et bilde er at det skal fortelle en historie. Et produktbilde av en båt skal for eksempel vise båten fra sin beste side. Det mener jeg fagfolk klarer best, sier han.   
Og båt er noe fotografen har brukt mye tid på. Han er fast fotograf for Windy, og mange av bildene hans har blitt brukt «worldwide».   

Godt fotoblikk: 
Lehne mener bestemt at det er forskjell på et godt fotoblikk og ikke. 
- Jeg kan ikke forklare nøyaktig hva det er, men noen har det bare i seg. Om du tar med deg 100 personer for å ta bilde av det samme motivet, blir det etter mitt syn bare 4-5 skikkelig gode bilder til slutt, forklarer han. 
- Noen klarer bare å finne den rette vinkelen og fange det riktige lyset, slik at bildet blir mest mulig informativt, sier han enkelt. 

Kongelig sjarm:  
Fotografen med adresse Fevik tilhører absolutt sistnevnte kategori. Evnen til å fotografere har ført ham til mange spennende land, både i Midtøsten og Afrika, og han har møtt mennesker mange av oss bare har sett – ja, på bilder.  
Vi kan nevne i fleng: Prins Albert av Monaco, Prinsesse Caroline av Monaco, Prinsesse Diana, Prins Charles, sjeiker og kjente direktører i store selskaper, og så videre, og så videre. 
- Fra min tid med eget reklamebyrå i London var jeg så heldig å få et oppdrag med å lage designet til et magasin for Naturhistorisk museum for å få opp interessen for musèet.
- Det viste seg at Prinsesse Diana skulle være med å promotere dette, og Buckingham Palace måtte derfor godkjenne mitt design. Jeg fikk treffe henne flere ganger. Hun var bare en helt skjønn dame som gjorde et enormt inntrykk, forteller Lehne,- og smiler inderlig ved minnet om henne.
- Prins Charles traff jeg ved at han selv drev et prosjekt for gründere ’The Prince’s Trust’. Han er en mann litt etter min smak. Han er opptatt av fin gammel arkitektur, og er kritisk til å bygge ny-modernistiske bygg rett ved siden av alt det vakre. Jeg er enig med ham i det.      

Arkitekter på ønskelista:  
På spørsmål om det er noen spesielle kundegrupper som han digger å jobbe med, er det nettopp arkitekter som dukker opp i Lehnes hode. 
- De lager jo så mye vakkert! Men det er for få av dem som er opptatt av å få tatt skikkelige bilder av det. Derfor står de på ønskelisten min over firma jeg har lyst til å jobbe for, sier han. 
Men de gøyeste oppdragene han har, er luftige… 
- Jeg elsker å fotografere fra luften, hengende i et helikopter! Det gir meg et sabla kikk,- rett og slett. 
Lehne forteller at det er ganske dyrt å leie helikopter, og dersom det passer seg slik, samler han flere oppdrag per tur slik at det ikke blir så dyrt for kundene. 

Fotografen ikke bare fotograf: 
Jan Petter Lehne er ikke bare udannet fotograf. I tillegg har han utdannelse som grafiker, og var en av de første i reklameverdenen i London som tok i bruk Apple Mac.  
- Jeg var den første til å ta i bruk Mac da den kom. Før det jobbet jeg mye med å retusjere bilder for andre fotografer. Men nå gjøres det meste av redigeringen digitalt. 

Ingen landegrenser: 
Fotografen mener man må gripe jobbene der de er. 
- I mitt hode finnes det ingen landegrenser. Om de ringer fra Kroatia den ene dagen og spør om jeg kan ta et oppdrag der dagen etter, - ja så er det jo bare å sette seg på flyet, sier han nøkternt. 
Han har ingen form for flyskrekk, og har ikke tall på hvor mange timer han har ventet på flyplasser rundt om i verden. Det virker som uinteressant i Lehnes hode. 
- Jeg drar dit oppdragene befinner seg, og bruker ikke betenkningstid når gode kunder ringer, forsikrer han. 

Sulten på mer: 
Og selv om han reiser mye i jobben, er det ennå steder han har lyst til å se. 
- Jeg har sett uendelig mye av verden, - men det er mye igjen! Å oppleve nye land, kulturer, og andre folkeslag er bare så givende. Jeg er oppvokst med en far som jobbet for FN, og vi flyttet mye rundt da jeg var barn. Det er nok årsaken til at jeg «klør litt under beina» og liker å være underveis, smiler Lehne.  

Tusenårsegg:  
Han innrømmer i samme åndedrag at han elsker å smake på alt mulig av lokal mat der han er, og at han alltid gir matrettene en sjanse. Og, ut i fra det han forteller, kan ikke mannen være spesielt kresen. 
- En gang spiste jeg noe som kalles for tusenårsegg. Dette er egg som har ligget i hesteurin lenge nok til at det har blitt stivt, og helt sort inni.
Det var ikke spesielt godt, - men siden det satt 20 kinesere og så på, bestemte jeg meg bare for å svelge! Flirer han.
- Marinerte kylling-føtter var forresten ikke så godt det heller, legger han kjapt til. 

11-års gave:  
Alle gode historier har en start. Starten på historien til fotografen Jan Peter Lehne begynte langt fra Arendals trygge omgivelser.  
- Min far jobbet i FN, og vi var bosatt i Afghanistan i mange år. Da jeg fylte 11 år fikk jeg mitt aller første skikkelige kamera, og allerede da jeg ble hektet på å feste motiver til film, innrømmer Lehne. 
- At denne gaven skulle lede meg inn på min levevei videre i livet ante jeg lite om da, - men tilfeldigheter førte meg inn i faget, og jeg er glad i faget mitt. 

Tror på oppgang: 

Jan Peter Lehne er ikke i tvil om at han har valgt en vanskelig bransje som levevei. Når det er nedgangstider blir fagpersoner som ham ofte skalert vekk fra budsjettene. 
- Jeg har opplevd nedgangstider før, og det samme gjentar seg hver gang. Mange bedrifter tror de skal klare den jobben som vi gjør, selv. Veldig ofte kommer de tilbake til oss og innrømmer at de trenger oss for å kunne komme videre. Så min bønn til bedrifter som opplever nedgang er at de ikke kutter ut fagfolk på markedsføring. 
- Jeg tror egentlig vi bare er inne i en litt vanskelig periode nå. Pengene sitter hardere, men jeg er overbevist om at ting vil ta seg opp igjen, konkluderer han. 

 Vil du se bilder som Jan Peter Lehne har tatt? Gå inn på hjemmesiden hans: 
www.jplehne.com 
Vi ønsker lykke til videre, og sier velkommen som nytt medlem i Arendal Næringsforening! 

Tekst: Torunn N. Tinghaug / Foto: PRIVAT